født: 23/5 1917 i Trondheim
LINK
gikk på Lilleby skole i Trondheim
Han ble konfirmert i Lademoen 8/5
1932
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag
fylke, Lademoen, Klokkerbok nr. 605C09 (1930-1933), Konfirmerte 1932, side 26.
Permanent sidelenke: LINK
Permanent bildelenke: LINK
Han
begynte å jobbe rett etter konfirmasjonen som
læregutt ved et verksted i Trondheim, i 3 år med kr. 15,84 i uka i lønn. Han reiste
på sjøen i 1937 på grunn av arbeidsløshet men kom hjem under krigen.
Han giftet seg første gang med
Reidun i Trondheim
fikk
barna Roar og Kjell. Han reiste som fyrbøter
på båten Bali.
flyttet så til Oslo hvor han møtte
Ragnhild og giftet seg med henne 14/10 1948
De bosatte
seg hos Ragnhilds mor i Kolstadgaten 6 i Oslo og bodde der til Torill fylte tre
år. de flyttet til Gamlebyen hvor Ragnhild tok seg jobb i NSB.
Thorvald
og Ragnhild levde et godt liv i Gamlebyen, selv om huset de bodde i var
trekkfullt og toalett var fraværende, og med masse rotter i bakgården.
Thorvald
var en god og snild mann, men med et kraftfullt temperament.
Han tok seg bestandig av de som var rundt ham og passet veldig
godt på meg (datteren)
Han var bestandig pen i tøyet og veldig
pertentlig. Han hadde skjønne knallblå øyne som gnistret til av humor ofte. Han hadde
også en fantastisk latter. Det jeg
kan huske best om min far, er vel alle turene til byen.
Vi gikk
hver søndag en lang tur ned til Grønnlands torg eller på Møllergata, der det var
tombola og mye spennende. Han vant
noe fint hver gang!
Han elsket
sirkus og sirkuslivet og oppsøkte bestandig stedene der de var.Vi var
også mange ganger på Holmenkollen og i Frognerparken, og av og til tok vi en tur
på Bjerkebanen. Turene opp
til Ekeberg, gjorde at jeg ble kjent med dyreliv og han fortalte mang en
historie om dyrene vi så.
Vi var
også mye ute å syklet. En tur fra Oslo til Hadeland var ikke noe problem. Han var en
fantastisk far som lærte meg en mengde ting. Hver
eneste kveld leste han eventyr for meg, da helst om prinsesser og store troll.
Det var
ikke bare det at vi gikk tur eller leste bok, neida, men innimellom alt dette
forklarte han og lærte meg til å forstå hva jeg måtte passe meg for og hva jeg
ikke behøvde å være redd for.
Men aldri
hørte jeg et ord om at vi var zigøynere! Han var
mektig stolt den dagen jeg begynte på skolen. Han hadde
bare gått noen få år på folkeskolen selv.
Han var
også umåtelig stolt den dagen han kunne komme hjem å si at vi skulle flytte. Han hadde
klart å spare nok penger til å kjøpe seg en leilighet i Obos. Vi flyttet
da til Bøler i en treroms leilighet. Der hadde vi mye besøk fra både Trondheim
og fra Fredrikstad, og min far
var jo utdannet kokk, så han vartet opp med alt av gode saker. Han tok
kokkeutdannelse ved siden av den vanlige jobben sin, men tok aldri noe fagbrev.
Det året
min bestemor døde,(1957) reiste han i begravelsen, og kom hjem fryktelig lei
seg. Det tok nok hardt på.
Mine
foreldre flyttet i 1968 til Haugerud, der de fikk en toroms leilighet i en
høyblokk. Og der ble
han alles gode hjelper. Han pusset vinduer for de eldre og fungerte som
vaktmester på deltid.
Han ble
bestefar i 1968 til en gutt, og det var virkelig stor stas. Han glemte alt rundt
seg, og bare koste seg med barnebarnet. Han ble en
god støttespiller også når det gjaldt oppdragelse av ham, og de andre
barnebarna..
Ettersom
årene gikk ble min far mye syk.
Han fikk
hjerteinfarkt, hjerneblødning, han brakk benet to ganger, betennelse i
bukspyttkjertelen og fikk lunge emfysem. Han slet
fælt med alt dette, men ville aldri gi seg. Han var bestandig blid og hjelpsom
allikevel.
Han ble
veldig dårlig til å puste etterhvert og måtte ha hjelp til det meste. Han brukte
en maskin med medesiner for å lette pusten, og dette var nok et problem for ham
når vi reiste til Trondheim for å hilse en siste gang på hans bror Ingvald..
Men det
var heller ikke lungeemfysemet som tok knekken på ham, det var nok den store
svulsten han fikk på nyrene. Han ble
lagt inn på Ullevål sykehus og behandlet der, og kom ikke hjem igjen.
Han døde på Ullevål sykehus
4/3 1990
