Kirkebok for Strinda/Lade 1900
Gift kone Elisabeth Bernadine Sundberg
døde av kreft, hjemme i Strandveien 59
11/1 1900, og ble gravlagt 21/1 1900 på Lade
OLAV TRYGGVASON
skal ha revet Ladejarlenes gamle gudehov og bygd en trekirke på
samme sted.
Det hevdes at Kongen bygde fire kirker, Moster, Kinn, St. Sunniva
på Selje og Lade.
Dette er vel mer utslag av sagn enn historiske realiteter.
Kongen
ville vel heller legge mest mulig prestisje i sin konkurrerende
kaupang inne i Nidarosen, grunnlagt 997.
Men det er svært
sannsynlig at det har stått to kirker på stedet der Lade kirke ble
bygd som stenkirke mot slutten av 1100-tal1et.
LADE KIRKE
er viet det hellige kors.
Like ved heter stranda og bukta Korsvika.
Det har vært spunnet en del historier omkring denne sammenhengen.
Bl.a. har man spekulert på om misjonærer fra vest, Irland, England
kom i land her før kongemakten var etablert i Norge.
Grunnen til
at de kom til Lade var i så fall åpenbar: Fikk de omvendt Ladejarlen til "Hvite-Krist", da ville alle innenfor Jarlenes
maktsfære måtte følge med i trosskiftet.
Til Lade kirkes 800-års
jubileum ble det fremført et friluftsdrama som tar opp i seg noen
av disse tankene omkring møte mellom gammel og ny tid, gammel og
ny tro.
(Fra Våre kirker, Norsk kirkeleksikon)
Taterdronninga
Det ruller ei vogn gjennom livet,
og ingen vet veien den drar -
Du fødtes til fantefolks evige ferd
med taternes konge til far.
Ei svarthåra veiens prinsesse
fikk holde ei bjønesterk hand
og endte som taternes dronning
med arv fra han far, Stor-Johan.
Så rusla du trufast bak
vogna
i følge med kvinner og menn
der du fikk din del av det rastløse blod,
og vegen du gikk ble din venn.
Ditt hjem ble den rullende kjerra
med utsyn mot skoger og fjell,
hvor taket var sjølveste himlen
med stjerner som tentes mot kveld.
Når leirbålet slokna mot
natta
og følge og skog gikk i ett
da hvilte du kroppen mot mose og lyng -
en vandringsdag gjorde deg trett.
Men du kanskje tente en flamme
mer varig enn leirbålets glød
hos gutten med odel til garden,
med eng og det daglige brød.
Og du møtte ydmjuk din
skjebne
da vegen ble kronglet og hard.
Marie, du rakte fram handa til dem
som trengte ei mor og en far, -
Nå bærer du sølja og beltet,
med taterdronningens glans.
Så gi meg din spådom om livet,
du vet, livet er ingen dans
